fredag 13. februar 2015

Professor Rattsøs isbøtte


Produktivitetskommisjonens første delrapport kan kanskje best beskrives som en bøtte med iskaldt vann, helt over et Norge som i mange år har hatt oljeinvesteringer som vekstmotor. Kommisjonens diagnoser er tøffe, men riktige og presise. Skal vi evne omstillingen vi har i vente, må vi begynne opprydningen etter velstandsfesten, bruke offentlige penger mer målrettet og koble utdanning, forskning, teknologi, innovasjon og næringsliv.


- Vi har hatt god råd, og pengene har gått lett, sa kommisjonsleder Jørn Rattsø som forklaring på gigantoverskridelser i offentlige investeringsprosjekter. Med modige utsagn som "byen er vekstmotorene", påpekning av at det er færrest politifolk på jobb når de kriminelle er mest aktive, og sin etterlysning av «en passe dose politisk brutalitet» hisset professoren på seg en del forsvarere av det bestående.

Det er grunn til å applaudere professorens klare tale. For er det en debatt vi trenger i Norge nå, er det nettopp denne.

50 prosent produktivitetsvekst med ny teknologi?

En analyse DAMVAD har gjort i Sverige viser at IKT står for så mye som 42 prosent av produktivitetsutviklingen de siste årene. I sin digitale agenda slår EU fast at IKT-sektoren bidrar til hele 50 prosent av produktivitetsveksten. Kommisjonens analyser og forslag på teknologiområdet er gode, men de undervurderer fortsatt potensialet. Når kommisjonen skisserer behovet for reform i offentlig sektor, trekker den frem systematisk bruk av digital kommunikasjon og moderne teknologi, herunder velferdsteknologi. Potensialet i helse- og omsorgssektoren er betydelig, men påpekingen understreker samtidig behovet for å se på produktivitetsgevinster fra IKT i alle sektorer.

Norge sløser med gode ideer

Norsk forskning holder høyt internasjonalt nivå, men vi mangler verktøy for å omsette gode ideer til nytt norsk næringsliv. Det er flott at kommisjonen ser dette. De anbefaler en sterk satsing på kommersialisering gjennom universitetenes teknologioverføringskontorer (TTO), koblet med sterkere tiltak for å mobilisere privat kapital inn i nye og kunnskapstunge næringer.  Abelia har presentert et forslag til en ny pre-såkornordning som adresserer nettopp dette behovet. Den bør lanseres allerede i revidert nasjonalbudsjett. Hva kan være viktigere enn at vi bruker vår offentlige og private rikdom til å bygge opp bærekraftige næringer som generasjonene etter oss skal leve av? 

Teknologiadopsjon, ja. Men vi må også ha en norsk IKT-næring med eksportpotensiale

Et litt svakt punkt i rapporten er synet på teknologiadopsjon. Det er riktig at et lite land som Norge må være i stand til å hente inn kunnskap og teknologi fra utlandet, men i en globalisert økonomi må Norge også bringe noe til torgs selv. At vi henter og tar i bruk internasjonale erfaringer er viktig, men norsk innovasjon er minst like viktig. Skal Norge være en interessant partner for de beste, må norsk næringsliv både være i front på enkeltområder og ha evne til å adoptere og videreutvikle kunnskap og teknologi utenfra. Skal vi leve av kunnskap, slik statsminister Erna Solberg riktig påpeker, må vi ha ambisjoner om å utvikle et næringsliv som ikke bare adopterer, men også eksporterer verdensledende teknologi.

Bedre offentlige anskaffelser

Hvert år kjøper det offentlige tjenester og produkter for over 430 milliarder kroner. Det er 15 prosent av bruttonasjonalproduktet og ca. 85.000 kroner per innbygger. I dag er offentlige innkjøp hovedsakelig basert på detaljerte løsningsbeskrivelser og kjent teknologi, mens de burde være forankret i en god problem- og behovsforståelse. Potensialet for besparelser er enormt, potensialet for innovasjon minst like stort. Den danske kommisjonen, som inspirerte til etablering av den norske, har gjort et grundig arbeid på offentlige anskaffelser. Skal vi øke produktiviteten i offentlig og privat sektor, er det avgjørende at vi gjør ting på nye måter. Offentlige innkjøp er et kraftig verktøy  og innovasjon koster ikke mer. Tvert imot: Bedre innkjøpsprosesser vil gi lavere kostnader og bedre løsninger, det vil fremme nytenking og samtidig bidra til utvikling av nytt norsk næringsliv.

Neste fase: Digitalisering, kommersialisering og offentlige innkjøp

Etter første fase kan Finansdepartementet presisere kommisjonens mandat og kommisjonen kan velge å følge opp ulike områder i egne delrapporter. Det bør de gjøre. Vår anbefaling er at de starter med de tre områdene der produktivitetsgevinstene på lang sikt kanskje er aller størst: Digitalisering, kommersialisering og offentlige anskaffelser.

Bloggposten er en forkortet versjon av et innlegg på E24

tirsdag 10. februar 2015

Produktivitet: Digitalisering aller viktigst


I dag la Produktivitetskommisjonen frem sin første rapport. Det er oppmuntrende lesning, for kommisjonen gjør gode analyser, men de undervurderer fortsatt potensialet som ligger i innovasjon og digitalisering. I tillegg peker kommisjonen på behovet for å hente kompetanse fra utlandet. Det er viktig og nødvendig, men Norge må ha større ambisjoner: Å utvikle teknologibedrifter som både bidrar til økt produktivitet her i landet og samtidig har globalt eksportpotensiale. 


Det er klar sammenheng mellom produktivitet og digitalisering:
  • En analyse DAMVAD har gjort i Sverige viser at digitaliseringen i stor grad har drevet produktivitetsutviklingen de siste 20 årene. IKT stod for 32 prosent av den svenske produktivitetsutviklingen i perioden 1995–2005, og dette økte til 42 prosent i perioden 2006-2013.
  • Perspektivmeldingen fra 2013 trekker fram IKT som en vesentlig årsak til Norges sterke produktivitetsvekst på 1990-tallet. 
  • Finansnæringen har siden 2000 hatt en produktivitetsvekst på 4,5 prosent, og regner selv med at digitalisering er viktigste drivkraft. 
  • DnB har antydet at de trenger minst 6.000 flere årsverk om de skulle levert dagens tjenester uten digitalisering. 
  • Norske bedrifters evne til å ta i bruk ny teknologi trekkes frem som en forklaring på at Norge klatrer fire plasser til en 11. plass av totalt 148 land i World Economic Forums (WEF) årlige undersøkelse om konkurranseevne.
Produktivitetskommisjonen ble oppnevnt av Regjeringen i februar 2014 for å fremme forslag som kan styrke produktivitet og vekstevne i norsk økonomi. I den første delrapporten som ble lagt frem i dag, har kommisjonen vurdert produktivitetsutviklingen og identifisert områder med særlige utfordringer.

Når kommisjonen skisserer behovet for reform i offentlig sektor, trekker de frem systematisk bruk av digital kommunikasjon og moderne teknologi, herunder velferdsteknologi. Det er bra, og understreker at kommisjonen burde gjennomføre et arbeid for å se på hvilke produktivitetsgevinster IKT kan ha i alle sektorer.

Kommisjonens påpekning av gigantoverskridelser på større offentlige anskaffelser er også bekymringsfull. Vi må tenke annerledes på hvordan større anskaffelser gjennomføres. Abelia foreslår at kommisjonen utreder muligheten for å avsette noen av midlene i offentlige anskaffelser til forskning og innovasjon der dette kan være relevant. Det kan gi billigere og bedre løsninger for det offentlige, gi nye løsninger til gamle problemer, øke norsk kunnskapsnivå, samt gi et internasjonalt konkurransefortrinn til norske selskaper.

Skal vi lykkes med å videreutvikle en IKT-næring som både kan bidra til vesentlig økt produktivitet her i landet og har globalt eksportpotensiale må myndighetene også ta tak i utfordringene på kapitalsiden for selskaper i tidlig fase og samtidig styrke IT-utdanningen i Norge.

Alt i alt: En god start for kommisjonen. Terningskast 4.