mandag 22. mai 2017

Treffsikre tiltak for nye arbeidsplasser

Skatteendringene til regjeringen er et lite skritt mot et vekstfremmende skattesystem. Samtidig er det sjumilssteg for norsk innovasjonspolitikk.

Rapporten som Ny Analyse utarbeidet på oppdrag fra NVCA, Fin og Abelia.
Abelia har i flere år etterlyst endringer i skattesystemet, senest ved vår felles rapport med NVCA og Foreningen for Innovasjonsselskaper i Norge, for at Norge skal få flere vekstbedrifter med eksportpotensial. Abelias Omstillingsbarometer 2016 viser at Norge har gode oppstartsmuligheter, men at motivasjonen for entreprenørskap er lav. Deler av skylden kan legges på et skattesystem som favoriserer passive investeringer i eiendom fremfor investeringer i oppstartsselskaper.

Regjeringen skal ha honnør for å åpne døren på gløtt for et mer vekstfremmende skattesystem i revidert nasjonalbudsjett. Her innførte de en fradragsordning for investering i norske selskaper, samtidig som de varslet utsatt skatt på opsjoner.

Fradragsordningen gir personlige skatteytere fradrag på inntil en halv million kroner for investeringer i kvalifiserte aksjeselskaper. Mer enn 40 prosent av norske selskaper skal kunne nyte godt av de nye reglene. Dermed vil investering i flere arbeidsplasser bli langt mer attraktivt for de som ellers ville investert penger i eiendom.

Utsatt skatt på aksjeopsjoner betyr i praksis at beskatning av opsjoner skjer når aksjene selges, og ikke når de tildeles, slik det er i dag. Gründerbedrifter med vekstambisjoner må tiltrekke seg de beste hodene, men kan ikke lokke med trygge jobber og høye lønninger. Med aksjeopsjoner kan gründerbedriften tilby en del av kaka om bedriften blir en suksess.

Utfordringen med dagens skattesystem er at det ikke tar høyde for at dette er som et lodd med usikker gevinst. Man blir nemlig skattlagt for disse aksjeopsjonene lenge før gevinsten kommer – hvis den i det hele tatt kommer. Den nye ordningen betyr at beskatningen først skjer når man selger aksjen. Det gjør opsjoner langt mer lukrativt som belønning i nye lovende selskaper.

Det er bred politisk enighet i Norge om at vi må utvikle nye norske vekstnæringer, slik at vi ikke er ensidig avhengig én dominerende råvaresektor som vekstmotor. Problemet er ikke gode ideer – Norge har fremragende kunnskapsmiljøer, og Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning legger vekt på at vi skal satse på strategisk viktige områder for Norge.

Problemet er først og fremst at vi sliter med å omsette nyskaping til vekstbedrifter. Etter å ha økt den norske forskningsinnsatsen, må vi nå sikre at kunnskapen munner ut i kommersiell virksomhet. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser et oppsving i norsk innovasjon de siste årene, men det hjelper lite hvis oppstartsbedriftene som forvalter innovasjonen går overende på grunn av mangel på kapital og kloke hoder.

Med regjeringens to endringer i skattesystemet sikrer vi kapitaltilførsel til selskaper i en oppstartsfase, og vi gir vekstselskaper en mulighet for å tiltrekke og beholde de beste hodene ved at opsjoner og medeierskap blir en reell mulighet. Dette er viktig for Norges fremtidige konkurransekraft.

En satsing på økosystemet rundt nye norske vekstnæringer vil også tiltrekke seg internasjonal kompetanse som Norge trenger. Den nyvalgte franske presidenten Emmanuel Macron sendte nylig ut en videohilsen for å lokke til seg amerikanske klimaforskere fordi "Frankrike liker innovasjon, vi liker innovative mennesker". Det bør ikke være noe som hindrer Erna Solberg fra å si det samme.

Dette innlegget sto på trykk i Finansavisen mandag 22 mai 2017.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar