Barcode - et klimatiltak

For oss som er glade i heisekraner, er Bjørvika et fantastisk sted. Oslo sentrum gjennomgår nå sannsynligvis den største forvandlingen siden Christian IV anla Kvadraturen etter bybrannen i 1624. Min begeistring for Barcode, høyhusene innerst i Bjørvika, bunner imidlertid i noe annet og viktigere enn heisekraner: Barcode er et av Oslos viktigste klimatiltak. Transportøkonomisk institutt (TØI) har beregnet at Barcode sparer Oslo for tusenvis av forurensende kjøreturer og 3.500 tonn med klimautslipp i året.

Barcode 1. april 2013.

I dag skriver Aftenposten at holdningene til Barcode har endret seg fra irritasjon til fascinasjon. For åtte år siden var kun en av ti positive, nå er over halvparten begeistret. Som medlem av Oslo bystyre var jeg i sin tid med på diskusjonene om reguleringsplanen for Barcode-tomtene. Mange var urolige for å få en "mur" som ble bygget mot resten av Oslo indre øst, for lysforhold, for kvaliteten på bo- og bymiljøet i området, og for arkitekturen som ble valgt (barcode = strekkode). Reelle bekymringer. Samtidig ga tomtene Oslo mulighet til å bygge en ny bydel, med arbeidsplasser, boliger, handel og service rundt det som er Norges aller største knutepunkt: Oslo S. Bjørvika har landets beste kollektivtilbud.

Bildet over tok jeg for et år siden. Jeg synes Barcode er blitt veldig bra - også arkitektonisk. I tillegg gleder jeg meg over oppgraderingen av hele området rundt Oslo S, over fornyelsen av Oslo sentrum og over at "døde" byområder har fått liv. Oslo er blitt større - på flere måter.

Men tilbake til klimaeffekten. Noen fakta:

• Når utbyggingen av Bjørvika er ferdig, vil det være rundt 5.000 boliger og 20.000 arbeidsplasser der.
• Å samle de 12.500 arbeidsplassene som er del av Rom Eiendoms utbygginger i Bjørvike sparer (alene) Oslo for 6.250 bilturer hver dag. Det er 1,4 millioner arbeidsreiser i året og 110.000 færre bilkjøringskilometer pr. døgn. Det gir en reduksjon i klimagassutslipp på 3.500 tonn i året. 
• Det er ikke likegyldig hvor sentralt arbeidsplasser plasseres. Grafen nedenfor er hentet fra TØIs rapport. Arbeidsplasser i sentrum gir den høyeste andelen kollektivreisende og den laveste reiselengden med bil.  

 

Å bygge arbeidsplasser, boliger, handel og service sentralt vil gi vesentlig lavere biltrafikk også i andre byer. Jo lengre fra et bysentrum arbeidsplassene ligger, jo høyere er andelen som bruker bil. Forsker ved Aud Tennøy har påpekt at køene ikke starter på hovedveiene, men på tilførselsveiene. Det har store konsekvenser. Klimautslipp, naturligvis. Men mer: Trengsel, frustrasjon og tapt arbeids- og fritid. I flere norske byer går utviklingen dessverre i motsatt retning: Aktivitet i "sentrum" er erstattet av bilbaserte kjøpesentre. Det er trist, ikke bare fordi det gir høyere klimautslipp. Det påvirker byenes attraktivitet som bosted og fremtidig lokalisering av næringsvirksomhet.

Barcode er ikke perfekt. Det kunne vært bygget høyere mot Oslo S, og flere av byggene er ikke så klimavennlige som de burde vært. Men den positive klimaeffekten ved overgang fra bil til sykkel, gange eller kollektivtrafikk, er udiskutabel. Mener man noe med en offensiv klimapolitikk, må det bygges tett og høyt i kollektivknutepunktene.